mandag 3. august 2009

Susanne



Jeg møtte Susanne for nesten tre år siden. Jeg husker fortsatt det første jeg sa til ho, og jeg kommer aldri til å angre på den dagen.Å ha èn bestevenn, en som kjenner deg ut og inn, en som du kan gå til uansett, en som betyr mer for deg enn deg selv. En virkelig bestevenn. Jeg trodde aldri jeg ville få noen slik, fram til jeg møtte Susanne.Første dagen vi sendte melding og avtalte å møtes var 06.09.2006. En dato jeg aldri kommer til å glemme, ikke bare fordi jeg har den på nakken, men på grunn av alt som har skjedd siden da. Susanne har fylt livet mitt med alt, glede og sorg, irritasjon og humor, spenning og utallige timer med kjedsomhet og kjærlighet, kjærlighet ovenfor et annet menneske, omsorg og en trang til å beskytte.

-Susanne er ei stort sett glad jente, men med mye smerte bak de havblå øynene. Ho er aldri, og kommer aldri til å bli, fornøyd med håret sitt, selv om det ser ganske bra ut hele tia. Susanne blir ikke fornøyd før ho er negerbrun, så 50% av pengene hennes går til å ta solarium. Susanne har også en sterk kjærlighet til STORE øreringer (helst gull), og fargene; brun og gull. Susanne har også den vanen av å ikke svare på meldinger og telefon, men hvis man kjenner ho så veit man at man får svar tilslutt, ho bare bruker litt tid. Susanne har en stor familie, som ikke alltid forstår ho. Ho har ikke veldig mange gode venner, bare noen få som er nære. Ho har masse å gi til de rundt seg, hvis de bare vil ta det i mot.
Susanne har en utrolig livsviten, og en utviddet forståelse ovenfor andre. Ho kan være veldig skoleflink hvis ho bare vil, og vil ho er ho utrolig flink og kreativ. Ho har en overtalelses evne verdt gull og en fantasi forbi alt. Å finne på sprøe, ville ting er hennes spesialitet og det å fullføre alt av de utrolige tingene viser en nyttig stahet.

Det beste jeg veit er å bare se på Susanne når ho ler med hele seg, da lyser det av hele ho.

Tatton, er det jeg som har på nakken, men det er Susanne som har tegna den. Ho tegna den som et symbol på vennskapet vårt og jeg fikk den i atten års gave av ho og en kompis av meg. Hvis det er en ting jeg aldri kommer til å angre på så er det det at jeg tok den tatton. Og generelt vennskapet med Susanne, så mye som ho har gitt meg er det ingen andre som hadde kunnet gjort.
Jeg savner ho så utrolig mye<3 Og jeg håper du aldri glemmer det<3<3
Skjekk ut www.susannekarlsen.blogspot.com hvis du vil vite mer om denne hærlige person <3

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar