Alexander på bedringens veier

Alexander er på bedringens vei. Allerede i dag gikk han mens
mamma og onkel bare holdt han i handa. Det er kjempe bra

og det virker som om han vil gå igjen.

Alexander ville gå en tur til bokskogen i dag, så da fikk vi

nå bare gjøre det da. Han koste seg masse.

Bilder

Alexander hjemme igjen og ute av senga.

Her med gåstol for å trene opp benet igjen.

Endelig ute i frisk luft, og med lua på snei.

Polis polis potatis gris

Nye kosepusen min.

Men savner den gamle massemasse da.

Dette skal til for å ha muligheten til

å lese lekser hjemme.

Savner deg utrolig mye <3

Alter Bridge - In loving memory

Thanks for all you've done
I've missed you for so long
I can't believe you're gone
You still live in me
I feel you in the wind
You guide me constantly

I've never knew what it was to be alone, no
Cause you were always there for me
You were always waiting
And now I come home and I miss your face so
Smiling down on me
I close my eyes to see

And I know, you're a part of me
And it's your song that sets me free
I sing it while I feel I can't hold on
I sing tonight cause it comforts me

I carry the things that remind me of you
In loving memory of
The one that was so true
Your were as kind as you could be
And even though you're gone
You still mean the world to me

I've never knew what it was to be alone, no
Cause you were always there for me
You were always waiting
But now I come home and it's not the same, no
It feels empty and alone
I can't believe you're gone

And I know, you're a part of me
And it's your song that sets me free
I sing it while I feel I can't hold on
I sing tonight cause it comforts me

I'm glad he set you free from sorrow
I'll still love you more tomorrow
And you will be here with me still

And what you did you did with feeling
And You always found the meaning
And you always will
And you always will
And you always will

Ooo's

And I know, you're a part of me
And it's your song that sets me free
I sing it while I feel I can't hold on
I sing tonight cause it comforts me

Janie

Jeg var så trøtt når jeg våkna i dag at jeg ville virkelig ikke stå opp, men jeg måtte for å rekke kampen. Kampen gikk rett i dass for å si det mildt. Vi tapte 10-0. Til mitt forsvar så kom de alene mot meg nesten alle gangene. Jeg hadde noen bra reddninger som jg er fornøyd med og ett par av målene mener jeg at jeg burde hatt. Vi hadde bare en innbytter så laget mitt ble veldig fort slitne og forsvarer var ikke sitt beste i dag for å si det sånn. Det andre laget var også veldig bra, men jeg tror nok at hvis vi hadde hatt litt flere spillere så kunne vi nok kanskje gjort det litt bedre.

Når vi kom tilbake fra kampen så var det rett til middagsbordet og midt i middagen ringer telefonen. Det var Janie ei av jentene på laget og storesøstra til en kompis av Oliver. Ho lurte på om jeg ville være med og spise pizza sammen med ho og noen av jentene. Det var ikke så veldig lett å si nei til ho så da ble jeg med og jeg var mildt sagt nærvøs. Men Janie kom, så vi til følge og ho prata litt med meg så jeg ikke skulle føle meg uttafor. Etter pizzaen ville ho se på film, så vi dro hjem til ho og så på en film. Det var faktisk veldig koselig og jeg hadde det ganske gøy. Jeg er nok ikke så veldig bra selskap, for snakker ikke så veldig mye for å si det sånn, men det virker det som at de liker meg ganske godt i hvert fall.

Det har vert en ganske bra dag. Nå er jeg mega trøtt og tror jeg kanskje skal legge meg snart

Positivt

Mamma og Jonny kom i dag, og siden de kjørte motorsykkel så ville Jonny at vi skulle kjøre en tur. Det var helt hærlig å kjøre igjen. Nå har jeg ikke kjørt no særlig utenom en snabb tur på butikken, så det var kjempe godt å kjøre en litt lang tur og kjøre litt fort og virkelig kose seg : )

Kristin ringte meg i stad, jeg sendte melding til ho i går og fortalte om noe som hadde skjedd. Så ringte ho meg i dag for at vi kunne prate om det og jeg kunne fortelle litt hva som skjer. Det er alltid godt å høre stemmen hennes, det gir en viss varme. Også er det så gøy når ho kan ta ting alvorlig, men alikevel tulle litt innimellom : ) Ho er en veldig hærlig person.

I morra er det kamp :S Gruer meg :P Må opp kjempe tidlig så burde vel kanskje legge meg snart ;P

Nydusja

Ja, nesten i hvert fall. Det er jo ikke så enkelt å dusje når man må befinne seg i senga til en hver tid, men i dag har vi klart å få til håret. Lille Alexander som ligger i senga enda har ikke fått vaska håret på to uker. Nå har vi endelig tatt et oppgjør med det og vaska håret hans. Det var ikke lett for å si det sånn. Men vi greide det vi : )

Har også tatt et oppgkjør med rommet mitt i dag, så nå beggynner det faktisk å se ganske bra ut ;P

I dag kommer også mamma og Jonny og det er jo ikke noe jeg gleder meg veldig til. Så klart er det jo hyggelig å se dem og sånn, men med tanke på hvorfor mamma stresser sånn med å komme hit så er det ikke så veldig mye å glede seg til.. Men vi får nå håpe det går bra og ikke blir for mye gnæl :P

Håper alle for en fin lørdag.

I hide

I hide my tears

to give you courage.

But when you're gone

I can't hide no more.

Kort oppsummering

Ja, jeg har jo ikke kommet med noe nytt innlegg her på en god stund. Det er ene og alene for at jeg har vert så utrolig nede den siste uka. Jeg har ikke følt for å gjøre noen ting egentlig. Og gjør fortsatt det. Skulle ønske jeg kunne klare å gjemme det inni meg så det ikke hadde gått ut over alle rundt meg, men jeg klarer virkelig ikke. Skulle også ønske at jeg hadde en logisk forklaring på hvorfor jeg føler meg sånn, men det har jeg altså ikke..

Har vert i Norge i helga for bror har hatt konfirmasjon, det var veldig gøy. Men skulle ønske jeg hadde hatt litt mer energi, for det trengtes. Masse folk, masse gaver til bror, masse mat (:S), masse kaker, bare generelt masse som skjedde hele tia. Selv om han kjeda seg litt så tror jeg at bror hadde en gangske ok dag og det er jo det som betyr noe.

Møtte også Susanne en liten tur når jeg var i Norge. Det var utrolig godt å se ho igjen, selv om det ikke varte så lenge så er jeg glad for hvert sekund<3

Sliten

Dagen i dag har bare gått ut på å ligge i senga og tenke på alt og ingenting. Jeg savner Susanne så mye at det gjør vondt. Har hatt en av de dagene hvor jeg virkelig ikke fungerer. Jeg trodde det skulle bli enklere for hver gang vi så hverandre, det var i hvert fall ikke riktig. Og bare tanken på hvor lenge det er til neste gang gjør meg kvalm. Så klart, det var hærlig å se ho igjen, og jeg kan fint leve med den smerten her så lenge jeg kan få sett ho så mye som mulig. <3

Savner deg vennen<3

Hjemme igjen, eller?

Ja da var jeg hjemme igjen, eller? Etter å ha vert på Lillehammer i ett par dager må jeg si at det føltes ikke ut som å komme hjem. Ikke det at det føltes ut som å være hjemme når jeg var hjemme oss mamma heller. På en måte føles det ikke ut som om jeg har noe hjem noen steder, utenom i leiligheta til Susanne. Det er det eneste stedet jeg virkelig føler meg hjemme. Veit ikke helt hvorfor, jeg bor jo ikke der. Men der kan jeg føle meg så fri, der kjente jeg på å være gamle meg igjen og det var utrolig godt. Det er jo ingen overraskelse at det er bare med Susanne jeg virkelig er meg og bare meg og det var utrolig godt å få være det igjen. Det varte jo ikke så lenge, men uansett..





Det har vert godt å få bruke masse tid med Susanne igjen. Vi tulla og tøysa og bare var gode gamle oss to. Det er vel egentlig ingen som faktisk kan forstå hvem oss to er, for det er ingen som har opplevd oss på vårt beste sammen.









Fikk en liten samtale med Kristin i dag og det var bare kjempe gøy å se ho igjen. Har savna ho mer enn jeg trodde :D





Vil bare fortelle deg Susanne at du gir meg mer enn du noen gang kan forstå. Jeg er så urolig glad i deg og savner deg så masse<3>

Du er hærlig<3<3

En opptur

Den merkeligste ting skjedde med meg i dag når jeg satt på toget. Jeg satt i min egen verden og gjorde ikke så mye ut av meg selv når toget ruller inn på stasjonen i Råde. Jeg sitter å ser ut av vinduet og ser to menn skynte seg mot toget. Jeg bryr meg ikke no særlig om dem, fram til jeg kjenner en sterk lukt av alkohol. Det viste seg å være de to samme mennene som jeg så igjennom vinduet, de valgte å sette seg på setene forann meg. Det irriterte meg litt med tanke på den sterke lukta av alkohol, men jeg forsvant fort tilbake til min egen verden.
Etter at toget kjører ut av Sarpsborg begynner jeg å tenke på å spørre konduktøren om hvor lenge toget blir i Halden, for det er jo min vanlige røykestopp. Etter en liten stund kommer han, men rett før jeg rekker å si noe snakker en av mennene forann meg til han. Jeg er jo i det humøret at jeg bryr meg om fint lite, så jeg bare venter. Så spørr jeg og får vite at vi står stille i 8-10 minutter. Jeg er akkurat på vei til å tenke at "da rekker jeg fint en hel røyk", da mannen i setet forann meg har snudd seg, ser på meg og sier akkurat det jeg var på vei til å tenke. Jeg bare gir han et enkelt smil og sier "jeg også". Da faller hans interesse for fult over på meg. Han ser på meg med et ganske fasinerende ansiktsuttrykk som får meg til å smile, så spørr han "røyker du altså?" og jeg må svare ja opptil flere ganger før han godtar det.
Jeg forventer at samtalen er over og er på vei tilbake til meg selv, men gudene veit jo hvor mye alkohol han har fått i seg så han var i prate humør. Jeg bare godtok det, hvorfor ikke? Sånne som han er mer spennende å høre på og snakke med enn noen andre. Han fortalte at han kom ut av fengsel i dag, han hadde sona 24 dager for fyllekjøring og et par bøter. Så spurte han om navnet mitt og det fikk han. Han fortalte meg om "verdens fineste" gutt og viste meg et bilde av hunden hans. Han fortalte at han skulle av i Halden og lurte på om jeg skulle det, så jeg fortalte at jeg skulle til Sverige. Da lurte han på hvor jeg bodde til vanlig, så jeg fortalte at jeg hadde flytta til Sverige for å komme meg litt bort. Så han lurte på hva jeg skulle bort fra og gjetta miljøet, jeg bare nikka et stille ja til svar. Han fortsetter med å gjette rusmiljøet, jeg nølte litt, men svarte ja. Tross alt hadde jo han vert helt ærlig med meg. Reaksjonen jeg fikk var ikke helt den jeg hadde forventa. Han gliste fra øre til øre og sa opptil flere ganger at det var utrolig bra av meg og at han var stolt av meg. Han forteller at han er gammel rusmisbruker og at han synes at det er kjempe bra av meg å komme meg bort fra det. Så spørr han: "så du bare pakka og dro fra alle vennene?" Jeg får en kniv i hjertet og en klomp i halsen, men klarer å få pressa fram et ja. Det syntes han var tøft av meg og sikkert ikke lett. Vi snakka litt rundt det også fortalte han meg litt om datteren hans.
Det var helt og holdent en ganske god samtale. Når de skulle gå av sa kompisen hans "lykke til, du har hele livet forann deg". Og han jeg prata med tok meg i hånda og sa "hadet, du er ei bra jente".

3 år

I dag, altså 06.09, har jeg og min bestevenn Susanne vert venner i 3 år. Så vi feira så godt vi kunne. Vi fant ikke på noe sånn veldig spesielt, men bare var oss to igjen og koste oss sammen. Jeg dro ned til leiligheta til Susanne etter at jeg hadde stått opp og gjort meg i stand osv., så satt vi der en stund og prata masse og lurte på hva vi skulle gjøre. Så vi fant ut at vi kunne dra på Nikkers (en cafè) for der hadde de en kjempe god kakao som Susanne mente at jeg måtte smake, men når vi kom dit fant vi ut at det var visst stengt på søndager. Så da bare gikk vi en tur igjennom byen også satte vi oss på trappa uttafor basen og tok en røyk og mimra alle de gangene som vi har sitti der. Når vi kom tilbak til leiligheta spiste vi litt også bare satt vi og prata om alt og ingenting og fortalte o ting som hadde skjedd, og vi fikk ut litt frustrasjon begge to, også hadde vi så klart på TheVoice. Er egentlig ganske fornøyd med dagen, men den endte så alt for fort.

Nå får jeg prøve og legge meg også benytte den lille stunda jeg har igjen med Susanne i morra før jeg dra.

Er så utrolig glad i deg Susanne<3

Hjemme, igjen

Ja, da var jeg hjemme igjen. Så klart er det jo bare for et par dager, men uansett. Nå har det gått seks uker siden sist gang jeg så Lillehammer. Det er rart og jeg har mange blandede følelser. Men en følelse er jeg helt sikker på, og den er at det var utrolig ubeskrivelig hærlig å se Susanne igjen. Og det er jo så klart en grunn til at jeg er her; Jeg og Susanne feirer 3 år med vennskap den 06.09.. Noe som vil si nå, men vi tenke vi kunne sove litt først. Hvert sekund av vert minutt jeg er med Susanne så føles alt riktig og det er vanskelig å vite at det ikke blir så lenge.

På grunn av at det skjer veldig mye hjemme i sverige, så har onkel bedt meg komme tilbake tidligere. Det vil si allerede på mandag. Planen var jo at jeg skulle være her en uke, men på grunn av at Patricia (dattra til Ann-Mari) har gått helt av hengslene så får jeg dra tilbake og passe på så hennes galskap ikke går ut over lille Alexander.

Men nå begynner jeg faktisk og bli litt trøtt, også er det en liten pusekatt som så gjerne vil ligge på dyna mi, så da får jeg vel kanskje legge meg : )

Gleder meg mætt til i morra!:D