Moss

I går dro jeg til pappa i Moss. Det viste seg å gå mye bedre enn jeg hadde forventa. Jeg bestemte meg for å fortelle han nesten alt om hvorfor jeg hadde flytta og det gikk bra. Han hørte på det jeg hadde å si, og sa litt innimellom. Jeg fortalte det også til Mona (kona til pappa), ho tok det også ganske bra og vi prata sammen lenge om alt mulig egentlig. Det var veldig godt å få fortalt det og få det presset ut av verden.

Når jeg sier at de tok det ganske bra, så mener jeg så klart at de tok det så bra som det går ann å ta en sånn nyhet. Det er nok ikke enkelt, det tror jeg så absolutt ikke at det er. Det er meg det handler om og det er vanskelig for meg. Da kan jeg ikke forestille meg hvor vanskelig det er for de rundt meg. De blir stilt i en situasjon de ikke har no ærfaring med, og skal liksom håndtere den best mulig.

Men jeg må skryte av dem, alle rundt meg har vert veldig flinke og forståelsesfulle. Så klart så kommer jo de også i den situasjonen at de ikke vet hva de skal gjøre også håndterer de den kanskje feil. Men hittil har det i hvert fall gått veldig bra, har det blitt no problemer har vi fått orden i dem.

Jeg vet at det er min feil og at det var jeg som valgte det, men det betyr jo fortsatt ikke at jeg klarer å fikse det sjøl. Men selv om jeg får veldig mye hjelpe og støtte, så føler jeg også ett press på at jeg skal bli frisk fortest mulig. Det gjør det vanskelig i tillegg til at jeg da legger mer press og forventninger på meg selv, og når jeg da ikke klarer å leve opp til det gjemmer jeg meg i meg selv så ingen andre skal se hvor svak jeg er. Jeg vet at det kan ødelegge mer enn hjelpe, men det blir liksom det beste å gjøre akkurat der og da.

Alle sier at jeg må tenke positivt og legge mer vekt på de bra tingene i livet mitt. De sier at med en gang jeg våkner så må jeg tenke at det her blir en bra dag, men hver dag jeg våkner er det eneste jeg klarer å tenke; ånei, ikke enda en dag. Jeg vet det er feil, men hvordan skal jeg kunne tenke positivt, når jeg ikke klarer å finne no positivt. Men det kommer vel etter hvert det også.

Jeg tror jeg må begynne og høre mer på meg selv, ikke bare alle andre. Så klart så har det alle andre sier en stor betydning og masse fornuft, men jeg må begynne å putte meg selv inni der også. Prøve å finne den stemmen inni meg som kan veilede meg.

Nå ble det mye rart. Sikkert fordi jeg er så trøtt :P
God natt alle sammen :D