Ja da var jeg hjemme igjen, eller? Etter å ha vert på Lillehammer i ett par dager må jeg si at det føltes ikke ut som å komme hjem. Ikke det at det føltes ut som å være hjemme når jeg var hjemme oss mamma heller. På en måte føles det ikke ut som om jeg har noe hjem noen steder, utenom i leiligheta til Susanne. Det er det eneste stedet jeg virkelig føler meg hjemme. Veit ikke helt hvorfor, jeg bor jo ikke der. Men der kan jeg føle meg så fri, der kjente jeg på å være gamle meg igjen og det var utrolig godt. Det er jo ingen overraskelse at det er bare med Susanne jeg virkelig er meg og bare meg og det var utrolig godt å få være det igjen. Det varte jo ikke så lenge, men uansett..
Det har vert godt å få bruke masse tid med Susanne igjen. Vi tulla og tøysa og bare var gode gamle oss to. Det er vel egentlig ingen som faktisk kan forstå hvem oss to er, for det er ingen som har opplevd oss på vårt beste sammen.
Fikk en liten samtale med Kristin i dag og det var bare kjempe gøy å se ho igjen. Har savna ho mer enn jeg trodde :D
Vil bare fortelle deg Susanne at du gir meg mer enn du noen gang kan forstå. Jeg er så urolig glad i deg og savner deg så masse<3>
Du er hærlig<3<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar