En opptur

Den merkeligste ting skjedde med meg i dag når jeg satt på toget. Jeg satt i min egen verden og gjorde ikke så mye ut av meg selv når toget ruller inn på stasjonen i Råde. Jeg sitter å ser ut av vinduet og ser to menn skynte seg mot toget. Jeg bryr meg ikke no særlig om dem, fram til jeg kjenner en sterk lukt av alkohol. Det viste seg å være de to samme mennene som jeg så igjennom vinduet, de valgte å sette seg på setene forann meg. Det irriterte meg litt med tanke på den sterke lukta av alkohol, men jeg forsvant fort tilbake til min egen verden.
Etter at toget kjører ut av Sarpsborg begynner jeg å tenke på å spørre konduktøren om hvor lenge toget blir i Halden, for det er jo min vanlige røykestopp. Etter en liten stund kommer han, men rett før jeg rekker å si noe snakker en av mennene forann meg til han. Jeg er jo i det humøret at jeg bryr meg om fint lite, så jeg bare venter. Så spørr jeg og får vite at vi står stille i 8-10 minutter. Jeg er akkurat på vei til å tenke at "da rekker jeg fint en hel røyk", da mannen i setet forann meg har snudd seg, ser på meg og sier akkurat det jeg var på vei til å tenke. Jeg bare gir han et enkelt smil og sier "jeg også". Da faller hans interesse for fult over på meg. Han ser på meg med et ganske fasinerende ansiktsuttrykk som får meg til å smile, så spørr han "røyker du altså?" og jeg må svare ja opptil flere ganger før han godtar det.
Jeg forventer at samtalen er over og er på vei tilbake til meg selv, men gudene veit jo hvor mye alkohol han har fått i seg så han var i prate humør. Jeg bare godtok det, hvorfor ikke? Sånne som han er mer spennende å høre på og snakke med enn noen andre. Han fortalte at han kom ut av fengsel i dag, han hadde sona 24 dager for fyllekjøring og et par bøter. Så spurte han om navnet mitt og det fikk han. Han fortalte meg om "verdens fineste" gutt og viste meg et bilde av hunden hans. Han fortalte at han skulle av i Halden og lurte på om jeg skulle det, så jeg fortalte at jeg skulle til Sverige. Da lurte han på hvor jeg bodde til vanlig, så jeg fortalte at jeg hadde flytta til Sverige for å komme meg litt bort. Så han lurte på hva jeg skulle bort fra og gjetta miljøet, jeg bare nikka et stille ja til svar. Han fortsetter med å gjette rusmiljøet, jeg nølte litt, men svarte ja. Tross alt hadde jo han vert helt ærlig med meg. Reaksjonen jeg fikk var ikke helt den jeg hadde forventa. Han gliste fra øre til øre og sa opptil flere ganger at det var utrolig bra av meg og at han var stolt av meg. Han forteller at han er gammel rusmisbruker og at han synes at det er kjempe bra av meg å komme meg bort fra det. Så spørr han: "så du bare pakka og dro fra alle vennene?" Jeg får en kniv i hjertet og en klomp i halsen, men klarer å få pressa fram et ja. Det syntes han var tøft av meg og sikkert ikke lett. Vi snakka litt rundt det også fortalte han meg litt om datteren hans.
Det var helt og holdent en ganske god samtale. Når de skulle gå av sa kompisen hans "lykke til, du har hele livet forann deg". Og han jeg prata med tok meg i hånda og sa "hadet, du er ei bra jente".