I løpet av ett sekund

Alexander

Bror

Dagen i dag har vert veldig følelsesmessig slitsom.

Jeg ligger på rommet og aner fred og ingen fare når Ann-Mari kommer i gangen og sier noe om Alexander. Før jeg rekker å spørre hva ho sa kommer onkel småløpende med Alexander skrikende i armene. Alexander hadde falt/hoppa ned fra trampolina og noe var galt med beinet hans, og han hadde no jævli vondt. Så onkel kjører til sjukhuset med han. Etter en stund får Ann-Mari melding om at det er brudd og at de kjører i sykebil til et annet sjukehus. Stakars lille gutten på nesten 4 år har brekt låret og skal inn til operasjon i morgen tidlig. Selv om vi som er igjen i huset har prøvd å holde hodet høyt har det vert en stemning man kan ta og føle på i hele dag.

Prata med mamma midt oppi det hele, og det gjorde jo ikke dagen noe bedre. Fikk vite at lillebror kjørte av på crosstrening i går og havna på sjukehuset. Han fikk sterk hjernerystelse, og ble mildt sagt dengt. Han er kom jo hjem i går, men det var bare fordi han nekta helt å være på sjukhuset. Så han hopper rundt på krykker og har vondt over alt.

Huff, stakkars guttene mine : ( Det her er virkelig ikke no gøy...