Dead and gone

Ja, jeg føler litt at "the old me is dead and gone". Jeg har mista alt, skole, venner, det livet som var mitt, og bare blitt tildelt et nytt et. Jeg har jo fortsatt et langdistanse bestevennforhold, men det er liksom det eneste.
Når det gjelder venner var det vel ikke så mange å miste, bare noen få og dere vet jo hvem dere er.
Skolen ble jo som den ble og ikke no jeg kan gjøre med det.
Det livet som var mitt. Ja, hva var det egentlig? Jeg vet ikke, men det var det jeg var vandt til. Det var det jeg levde, det inneholdt vaner og rutiner, men det innehold også spenning, utfordringer og en ny spesiell ting hver dag.

Her har jeg fått tildelt et nytt liv, nytt person nr., ny mobil, jeg må skaffe meg en jobb og nå har jeg til og med begynt på fotball. Den ene tingen som jeg trodde var "lost for ever".
Ja, siden jeg skal bo her på ubestemt tid så er det sikkert greit å få noe å gjøre, finne noen "venner", og jobbe for å få litt penger. Men jeg føler liksom at det ikke er meg, jeg har liksom ikke fått med meg noe fra mitt "gamle" liv. Utenom meg selv så klart, for jeg har ikke forandret meg. Ingen ting faktisk, bare fått mer smerte inni meg.

Så jeg kan vel si at jeg er litt "dead and gone".

Også har jeg en liten en til Susanne :
Aldri glem at du betyr mer enn verden for meg.
Aldri glem at jeg elsker deg.
Aldri glem at du har utrolige egenskaper.
Aldri glem at du og bare du er noe helt spesielt!
Aldri glem at jeg tenker på deg hver dag, ofte.

Savner deg utrolig mye vennen<3


See ya