Ny dag, nytt mål

Alexander hjemme igjen! :D Nå får vi bare håpe at det varer litt lenger enn bare en natt denne gangen da : ) Han tar det faktisk ganske pent, så klart de første dagene var han helt stille og så bare helt vettskremt ut, men det er jo ganske logisk da. Men nå leker han og koser seg i senga, men det er noen ganger han vil være med og han vil også, osv. Han venner seg nok til det når det har gått et par uker, jeg bare lurer på hva det her gjør med han sånn i seinere tid :S Så klart er det jo ikke sikkert at han tar no skade av det, men sjansene er jo der. Han blir totalt isolert fra resten av "verden", han bruker ikke beina i det hele tatt så han må jo nesten lære seg å gå på nytt. Altså, han veit jo fortsatt hvorden han gjør det, men musklene blir jo ikke brukt og beinet er jo brekt så det vil jo gjøre litt vondt det å. Tror nok egentig at vi bare får vente og se, er bare jeg som tenker på sånne ting og hvordan de kan bli løst veldig fort (uvane kanskje?)

Spilte ny kamp i dag, og da ble det jo nytt mål, men denne gangen ble det bare ett da. Eller, to, men det første ble anulert pga at vi fikk frispark i stedet : ) Stillinga ble da 1-1, uavgjort. Det er da ikke så altfor geli det heller : ) Var ikke så veldig mye å gjøre for meg, forsvaret tok det meste, jeg bare plukka opp noen baller nå og da.

Tablettene jeg går på skal jo gjøre alt så mye bedre, bare et par bivirkninger. Ja, et par bivirkninger er jo greit nok det hvis de ikke bivirker veldig mye. Det stod på den greia at man kunne bli svimmel, få litt problemer med å sove, bli litt mer depresiv, osv. Ja altså, nå ble jeg ikke så veldig mye mer depresiv da (det er jo forsovitt greit og det da), men svimmel og søvnproblemer kan man vel trygt si. Nå har jeg jo endel søvnproblemer fra før, men de har blitt værre. Også blir jeg veldig lett svimmel, bare jeg reiser meg sånn enkelt så blir jeg litt svimmel. Det som bekymrer meg litt er det at når jeg spilte kamp i dag så ble jeg litt svimmel da også, og det er jo ikke så veldig bra. Men nå skal jeg møte legen i morra, så da får vi se hva ho sier.


Nå er det bare en uke igjen til jeg og Susanne har vert venner i 3 år :D Veit ikke helt hva vi skal finne på, men vi (ho) kommer vel opp med noe bra noe :D ; ) Gleder meg masse til å se ho igjen<3
( susannekarlsen.blogspot.com )


Har fått meg en god røyke kammerat, et piggsvin driver og tusler rundt på gressplenen rett forran der jeg sitter og røyker, den har vert der opptil flere kvelder : ) Så nå tenke jeg egentlig at jeg skulle gå ut og se om den er her.


Hvis den fortsetter å komme må jeg vel snart gi den et navn.
Er det noen som har no bra tips til navn ?

sjukhuset igjen

Dagen i dag endte vel egentlig ikke som planlagt. Så klart hadde jeg jo ikke så veldig mange planer, men å tilbringe tre timer på sjukhuset var ikke en av dem. Alexander tissa blod i dag så han ble henta og lagt inn igjen. Så klart jeg ble med av egen fri vilje, men når den lille søte gutten ligger der i senga og spørr om jeg skal være med og sier at han vil jeg skal så er det jo ikke så veldig lett å si nei. Men så klart hadde jeg jo blitt med uansett, jeg vil jo være med å passe på så det går bra med han. Så mens vi som bor i huset her satt på sjukhuset, satt besøket fra Norge igjen i huset :P Haha, er litt gøy hvis man tenker over det. Men så klart, sjansene for at alle hadde fått lov til å være der er jo ganske små.

Stakar gutten, kommer hjem på fredag og må dra tilbake på lørdag, men for håpentligvis får han dra hjem i morra, med mindre de klarer å finne ut hva som er grunnen da så klart. Det klarte de ikke mens vi var der i hvert fall, og ta tok han både urinprøve, blodprøve og sånn ultralyd av nyrene og blæra. Der fant de ikke no spesielt. Men det er jo litt rart da, tisset hans er helt misfarga også klarer de ikke finne ut hvorfor. Greit nok det var bare den ene gangen det var misfarga, men på urinprøva viste det fortsatt masse spor etter blod. Huff, men siden de ikke fant noe så er det helt sikkert ikke så veldig alvorlig (får vi håpe).

Nå har alle lagt seg og jeg ligger våken. Det er utrolig kjedelig, men begynner faktisk å bli litt sliten så forhåpentligvis blir jeg trøtt snart : )

Lat dag, 3 år

I går var en lat dag, tror jeg oppholdt meg i senga 80% av hele dagen. Men det var godt da. Var ikke i humør til å drive med masse greier, så jeg bare kosa meg i senga mi med pcen.

Det var jo så klart noen andre ting enn bare det som skjedde også.

Jeg fikk en telefon fra norge, med andre ord Kristin. Det er alltid like godt å prate med ho, også er ho jo like flink som alltid til å si sannheten. Enten jeg liker det eller ikke. Det var overraskende at ho ringte, for det har liksom vert jeg som har sendt melding også har ho ringt, men i går var det ho som ringte. Det er nok litt rart for ho også at jeg har flytta, jeg har jo alltid (sammen med min bestevenn) vert ganske innpå sliten. Så klart har jo ikke jeg brydd meg så veldig mye om akkurat det og ho sier jo i fra hvis ho mener det blir for mye. Så når jeg plutselig ikke kommer og ikke er rundt basen hele tia blir ho jo veldig nyskjerrig på hva som skjer med meg. Så da fikk ho en liten oppdatering og jeg fikk snakka litt med ho (noen som føles utrolig godt for da letter det litt på det trykket jeg kjenner på hele tia:D). Savner ho veldig.

Også kom Alexander hjem fra sjukhuset i går. Det var litt av et prosjekt å få han inn, men det gikk da ganske greit. Så nå ligger han på stua og får all den oppmerksomheten som han vil ha ;P Ganske greit at han er her hjemme, så slipper jeg og dra til sjukhuset og onkel ell Ann-Mari slipper å bo på sjukhuset ; )


Nå er det ikke lenge til jeg og Susanne (som er min bestestebestevenn) har tre års dag. Da kommer jeg hjem til Norge og Lillehammer igjen. Det blir rart, men det bryr jeg meg ikke så veldig mye om så lenge jeg kan få masse tid med vennen min<3
Jeg har jo skjønt nå at ho sliter veldig for tia, økonomisk også er det mye med skolen. Men jeg kjenner Susanne så godt at jeg veit ho kan fikse det, ho klarer ALT om ho bare vil. For ho er sterk, sta og utrolig kreativ. Det ho ikke er så veldig flink til er å forstå at noen ting klarer man ikke alene, og i hvert fall økonomien hennes er en ting ho ikke klarer alene, ikke denne gangen. Og siden jeg ikke har så store muligheter til å hjelpe ho (noe som irriterer meg masse), så håper jeg ho kan finne noen andre, enten om de spørr om ho vil ha hjelp så ho tar i mot eller at ho biter tenna sammen og spørr om hjelp. Å spørre om hjelp er en av de vanskeligste tingene å gjøre, men som sagt så er Susanne en av de sterkeste personene jeg kjenner, så jeg veit at ho kan klare det.
Også håper jeg jo så klart at ho husker på det at jeg tenker på ho masse! Om jeg så skulle blitt 400 år gammel ville jeg aldri glemt ho, for jeg veit at ho aldri ville glemt meg (håper jeg i hvert fall). Selv om jeg kan være teit og irriterende, så veit jeg at ho er masse glad i meg fordet ; )

Men nå skal jeg ut å røyke.. Sees

It's like death

Jeg kanskje overdriver litt, men jeg får alltid en sånn følelse når jeg er på sjukhuset. Jeg liker virkelig ikke å være der. Så utrolig mange som dør, som er sjuke. Men nå har det seg da sånn at jeg har vert der hver dag siden søndag. Stakkar lille Alexander brakk jo beinet sitt. Det som er litt sjukt er at beinet brakk ikke rett av, men på skrå. Sånn hvis du ser for deg låret til en liten unge (eller ditt eget da, men), også tegner du en strek med fingeren fra uttsia av låret (oppe ved hofta) til innsia av kneet. Sånn på skrå er det brekt. Det ser jo veldig overdrivi ut, og det er jo ikke helt fra hofta til kneet, men nesten. Så nå ligger lillgutten i strekk, dvs: Han ligger på rygg også har de laga hull rett igjennom kneet og stikki en bolt helt igjennom og hengt den fast i sånn stativgreie, så låret er 90 grader i forhold til magen og kneet er i 90 grader.. Det ser helt sjukt ut og sånn skal han ligge i 4-5 uker. Han skal altså ikke ut av den senga i det hele tatt, han må gjøre alt i senga: spise, drikke, dusje (til en viss grad så klart), leke, han får ikke engang gått på do. Så klart hadde det jo vert litt lex og bare ligge i senga og slappe av, men det er liksom no anna når kneet er hengt opp og du kommer deg ikke ut av senga i det hele tatt. Tipper jeg hadde blitt rastløs.
Nå har jo lille Alexander vert på sjukhuset siden søndag, men i morra er det store sjanser for at han kan komme hjem. Hvis vi får han inn i huset da, han ligger jo i sånn sykesenggreie. Men så klart får vi til det, også blir det jo litt bedre for han å være hjemme i stede for på sjukhuset hvor ALLE stirrer på han. Altså, jeg kan jo på en måte forstå det, hvor ofte ser man en 4 år gammel gutt med kneet i oppheng, men man kan drite i å stirre så jævli!!
Ahh.. Godt å få utlitt frustrasjon.

Har spilt fotballkamp i dag. Og jeg kan vel henvise direkte til overskriften her også. Nei da, så jævli spilte jeg ikke, men det var ikke langt i fra. Hadde noen få bra reddninger, men de målan jeg slapp inn var jo helt latterlige. Men det andre laget var bra, de spilte sitt spill mens laget mitt løp rundt som en flokk med høner. Haha, nei da, måtte bare skrive det for det hørtes så gøy ut :P Men det andre laget lekte med oss opptil flere ganger. Når de kom og hadde fri tilgang til et bra skudd på mål bare bråstoppa de og sparka ballen til noen andre på laget sitt sånn i tilfelle de hadde lyst til å prøve å skyte. Følte meg litt lekt med for å være helt ærlig. Men det får nå bare være sånn kampen endte som den endte. Jeg slapp inn 6 eller 7 mål, slutta å telle når de hadde passert 4 ;P Men vi fikk da 4 mål vi også og laget mitt kjempa hardt for de målene :D

Nå bare sitter jeg og kjeder rævva av meg. Alle sover, utenom meg. Jeg er mega sliten både fysisk og psykisk, men jeg er ikke trøtt. Og siden jeg har god ærfaring med å ligge våken i et par timer før jeg sovner så venter jeg heller til jeg blir mer trøtt. Det kan jo ta et par timer det å, men er så slitsomt å bare ligge helt stille og tenke. Så det velger jeg da å ikke gjøre, tror jeg skal røyke i stede jeg. Det er mye bedre :D

Sov godt alle smartinger som legger seg i normal tid, og sov godt alle som er som meg og sitter oppe halve natta ;P Good night

I løpet av ett sekund

Alexander

Bror

Dagen i dag har vert veldig følelsesmessig slitsom.

Jeg ligger på rommet og aner fred og ingen fare når Ann-Mari kommer i gangen og sier noe om Alexander. Før jeg rekker å spørre hva ho sa kommer onkel småløpende med Alexander skrikende i armene. Alexander hadde falt/hoppa ned fra trampolina og noe var galt med beinet hans, og han hadde no jævli vondt. Så onkel kjører til sjukhuset med han. Etter en stund får Ann-Mari melding om at det er brudd og at de kjører i sykebil til et annet sjukehus. Stakars lille gutten på nesten 4 år har brekt låret og skal inn til operasjon i morgen tidlig. Selv om vi som er igjen i huset har prøvd å holde hodet høyt har det vert en stemning man kan ta og føle på i hele dag.

Prata med mamma midt oppi det hele, og det gjorde jo ikke dagen noe bedre. Fikk vite at lillebror kjørte av på crosstrening i går og havna på sjukehuset. Han fikk sterk hjernerystelse, og ble mildt sagt dengt. Han er kom jo hjem i går, men det var bare fordi han nekta helt å være på sjukhuset. Så han hopper rundt på krykker og har vondt over alt.

Huff, stakkars guttene mine : ( Det her er virkelig ikke no gøy...

Brudslöjan

Gikk den vanlige turen på berget, men i dag var det litt anderledes. I dag gikk vi alle sammen, også gikk vi på oversiden av fossen og ned en sånn bratt sti med stiger og tau. Det var kjempe gøy for små guttan syntes det var såå spennende :D Jeg var redd for at det ikke skulle gå så bra, at guttan skulle bli slitne og grinette, at de skulle tryne og skade seg eller no sånn. Men det gikk kjempe fint, de har jo ikke gått der før så det ble det litt mer interesant. Onkel likte også den turen, han syntes alt var så spennende, tok masse bilder og gikk rundt og så på alt :P Hihi. Jeg og han gikk også inn i et sånt mega gammelt hus, gulvet var rivi opp i det ene rommet og det var bare sånn ordentlig gammel og "skummelt".

Uten om det har det ikke skjedd så veldig mye i dag, fikk kjempe vondt i hodet så måtte legge meg litt. Det var sånn spenningshodepine, så jeg hadde vondt fra nakken og fram i panna. Grunnen er vel at jeg sov med pute i natt, pleier ikke å gjøre det så får litt vondt i nakken de få gangene jeg gjør det, også var jeg så smart at jeg sa ok til å ha Alexander på nakken. Det var jo ikke lange stykket, men jeg sliter jo med nakken til vanlig så det ble langt nokk.

I morra har jeg gått på pillene mine i en uke. De første par tre dagene følte jeg meg litt mer neffor enn "vanlig", men nå må jeg si at jeg ikke merker no av dem i det hele tatt. Men det kommer vel etter hvert. Hadde vert fint i hvert fall. Har ikke helt bestemt meg for hva jeg synes om å gå på dem, men når jeg ikke kan få noen annen type hjelp så får nå bare det gå bra.
Det er jo ikke det at jeg ikke vil føle meg bra, men jeg vil føle meg bra fordi jeg gjør det. Ikke fordi noen piller forteller meg at jeg skal det. Men som Kristin ville svar; Det kommer etter hvert, du trenger bare litt hjelp på veien. Ell no sånt. Syns jeg kan høre ho :P Hihi :D

Ellers så skjer det ikke så veldig mye i livet mitt i Sverige. Spiller litt fotball, koser meg med gutta og bare prøver å hjelpe til litt i huset.

Lett oppsummering

Er litt sliten om dagen, derfor det ikke blir så mange innlegg på meg. Men skal nå prøve å få lagt inn no titt og ofte ;P Har jo gått på tablettene og kroppen min er ikke vandt til dem, så kroppen min reagerer ved å bli trøtt, sove utrolig urolig, svimmel og bare direkte kjei. Men det blir jo sånn nå i starten, blir bedre når de begynner å funke : )


Har ikke hørt noe fra Susanne på noen dager nå. Jeg har ikke vert no flink til å sende meldinger jeg heller og jeg veit at ho har kjempe mye å drive med om dagen, så jeg forventer jo ikke at ho skal sende mætt meldinger da : ) Jeg håper den første uka med skole og ny jobb ikke har vert altfor slitsom og at ho har det bra<3


Var med på fotballkamp i dag, det var med damelaget og de har jo en fast keeper så jeg satt jo bare på benken. Sånn i tilfelle keepern skulle skade seg ell no. Men uansett så var det gøy, vi vant 7-1 og er ubeseira :D Ikke det at jeg har delt det med dem så veldig lenge men ;P Jaja, føler meg fortsatt veldig ubehagelig når jeg er med på trening og kamp. Jeg er ikke så veldig sosial av meg og sliten med å begynne å snakke med noen. Men de er veldig velkomne og det er bra :D


Ellers gjør jeg veldig lite om dagen. Prøver å hjelpe til så mye som jeg kan med hus og smågutta. Også driver jeg og klikker på pcen min da :@ Den begynner å bli full og jeg har ikke penger til
noen harddisk :S Men det ordner seg nok skal du se : )

Lørdag, søndag, mandag

På lørdag var jeg hos legen. Det var vanskelig å snakke med ho, for ho var helt blank når det gjaldt norsk. Ho forsto ingen ting av det jeg sa, så er jævli glad Ann-Mari var der. Jeg fikk no piller som jeg skal ta, som liksom skal hjelpe mot depresjonen min. Det kan ta et par uker før jeg merker at de hjelper. De første par ukene kan pillene gjøre så jeg blir mer neffor, derfor fikk jeg noen som er mer akkutte.
Jeg spilte også min første fotballkamp på lørdag. Det var kjempe gøy, men jeg var jo drit nærvøs hele tia. Vi vant kampen 6-1, og jeg overraska meg sjøl no jævli. Hadde opptil flere bra reddninger og ble banens beste spiller. Veldig gøy : )

Søndag var jeg med Ann-Mari på jobb. Ho jobba jo bare tre timer, men det var lenge nok for meg. Jeg hadde ingen ting å gjøre, så jeg bare gikk rundt i butikker og snoka. Jeg fant meg no nytt fotball utstyr, så jeg spurte mamma om jeg kunne få og det sa ho ja til siden bror har fått så mye utstyr til crossen. Når Ann-Mari var ferdig gikk vi på apoteket og henta medisinene mine også la ho ut for fotball utstyret.
Søndag kveld var første gangen jeg tok en av de pillene, det var rart og jeg merka at jeg hadde tatt noe. Jeg fikk en sånn vond følelse inni meg og følte meg ordentlig jævli.

Natt til mandag sov jeg såå dårlig, sovna ved ett tia, men våkna sånn ti ganger fram til klokka fire litt over fire. Da sov jeg helt fram til onkel dro på jobb, da var klokka kvart over seks og jeg sov da fram til klokka var halv åtte åtte, men våkna mange ganger da også.

Dagen i dag har egentlig bare kommet og gått. Jeg har ikke gjort noe som helst, bare gått rundt og følt meg som et spøkelse.
Hadde også en god prat med Kristin (ungdomsbasen Lillehammer). Jeg fortalte litt om hva som skjedde og ho snakka masse fornuftig. Det er alltid godt å prate med ho, synes bare det er litt dumt at det nå bare blir over telefon og ikke så ofte. Men er jo så klart glad for det, bedre med litt enn ingen ting! : )
I dag er også første skoledag etter sommerferien. Det føles rart, i dag skulle liksom jeg møte opp på skolen og irritere meg eller ikke over de jeg kom i klasse med. Men sånn er det da ikke, ikke fordi jeg ikke kom inn eller fordi jeg ikke gadd, men fordi jeg har flytta til Sverige. Håper da i alle fall at de som kom inn på skolen kom inn på det de ville og fikk de klassekameratene de hadde lyst på : )

So long everyone

Tre uker

Først så må jeg fortelle at i dag eller i går, huff fredag så har det gått tre uker siden jeg flytta. Det virker litt mer ekte nå, men er fortsatt veldig rart.

Har egentlig ikke skjedd så veldig mye de siste dagene. Var på fotballtrening på torsdag. Det gikk sånn halvveis, hadde noen bra reddninger, men dreit meg ut noen ganger også. Men jeg ble da bedt med på første kampen, det er ikke verst bare det. Så i morra kl tre skal jeg spille kamp med et svenskt lag, med jenter jeg ikke kjenner. Spennende spennende.
På onsdag var jeg, Ann-Mari og gutta bortom jobben til onkel, eller han jobber egentlig på saab som ettelleranna, men saab eier eller driver et treningssenter, så onkel jobber der hver onsdag på ettermiddagen. Så da var vi der og trente litt og sånn, det var jo gøy: ) Slitsomt, men gøy ; )

Jeg går rundt og tenker veldig mye om dagen, på alt mellom himmel og jord.
Lurer på hva som hadde skjedd hvis jeg og Susanne hadde dratt til Oslo de to ukene vi egentlig skulle være der. Lurer på hva som hadde skjedd hvis jeg hadde kommi inn på skolen. Og tenker veldig på hva som kommer til å komme, noen ganger veit jeg ikke om jeg i det hele tatt vil vite det.
Tenker jo veldig mye på Susanne, hva ho gjør, hvordan ho har det, osv. Er liksom ikke vandt til å ikke ha ho i nærheten hele tiden. Savner ho masse<3
Også tenker jeg masse på meg selv, hvem jeg er, hva jeg synes om meg selv, hva det skal bli av meg, bare alle de generelle greiene.
Tenker også på hvordan de her i huset har det. Jeg får jo vite litt, men er fult klar over at jeg ikke får vite alt. Kanskje er et best for meg i den situasjonen jeg er i nå, kanskje ikke. Jeg veit ikke. Jeg bare håper at jeg ikke blir no ekstra som bare fyller på i livet dems.
Nå skal jeg på møte med en lege i morra (tidlig!) så da får vi se hva han sier, om jeg må ha noe medisiner (for depresjonen min, hvis han/hun mener jeg har det da så klart) eller om jeg bare skal til sånn psykologgreie.. Gruer meg, men det går jo sikkert bra. Skal dit klokka 08:00 så det er jo ikke mange timene til :S

Nå så jeg bare DEN DIGRE edderkoppen på rommet mitt, FY F... Det knasa når jeg mosa den *spypåmeg*.. Ååå.. Udigg : / Særlig at jeg får sove nå : (
Men jeg må bare prøve.

Sees seinere bloggere

Susanne og Cathrine's perfekte aften!

The voice på høyt volum, eller mute.

røyk

lighter

askebeger

panini (susanne)

calzone (cathrine)

vann (susanne)

cola (cathrine)

french fries med paprika smak

SAVNER DEG CATHRINE

btw så er det Susanne som skriver dette innlegget.

Stjerneskudd

Satt ute og så opp på stjernene i natt, for leste på nettet at det skulle visst være mange stjerneskudd. Rett var det.

Satt ute i litt over en halv time og så 8 stjerneskudd, har bare en ting å si WOW... Det var så nydelig.

Noen av dem var korte og enkle, mens ett par var lange og man så dem ordentlig godt, det var helt utrolig.

Jeg mangla bare èn ting for at det skulle være perfekt, min kjære bestevenn Susanne.

Det var helt nydelig og så absolutt vert å sitte ute og se på!

Dead and gone

Ja, jeg føler litt at "the old me is dead and gone". Jeg har mista alt, skole, venner, det livet som var mitt, og bare blitt tildelt et nytt et. Jeg har jo fortsatt et langdistanse bestevennforhold, men det er liksom det eneste.
Når det gjelder venner var det vel ikke så mange å miste, bare noen få og dere vet jo hvem dere er.
Skolen ble jo som den ble og ikke no jeg kan gjøre med det.
Det livet som var mitt. Ja, hva var det egentlig? Jeg vet ikke, men det var det jeg var vandt til. Det var det jeg levde, det inneholdt vaner og rutiner, men det innehold også spenning, utfordringer og en ny spesiell ting hver dag.

Her har jeg fått tildelt et nytt liv, nytt person nr., ny mobil, jeg må skaffe meg en jobb og nå har jeg til og med begynt på fotball. Den ene tingen som jeg trodde var "lost for ever".
Ja, siden jeg skal bo her på ubestemt tid så er det sikkert greit å få noe å gjøre, finne noen "venner", og jobbe for å få litt penger. Men jeg føler liksom at det ikke er meg, jeg har liksom ikke fått med meg noe fra mitt "gamle" liv. Utenom meg selv så klart, for jeg har ikke forandret meg. Ingen ting faktisk, bare fått mer smerte inni meg.

Så jeg kan vel si at jeg er litt "dead and gone".

Også har jeg en liten en til Susanne :
Aldri glem at du betyr mer enn verden for meg.
Aldri glem at jeg elsker deg.
Aldri glem at du har utrolige egenskaper.
Aldri glem at du og bare du er noe helt spesielt!
Aldri glem at jeg tenker på deg hver dag, ofte.

Savner deg utrolig mye vennen<3


See ya

Helga

Grunnen til at jeg ikke har skrivi noe i helg er, har hatt besøk. Mamma og Christoffer (bror) også kom min bestevenn for å minne meg på hvorfor jeg er så glad i ho. Med andre ord; Susanne var her.

Det har vert en herlig lang helg. De kom seint på torsdag, men dagen hadde knaptest begynt for meg og Susanne. Vi gikk rundt i området her og bare prata masse, jeg kjefta litt og vi bare prata masse sånn som vi alltid gjør. Vi sovna vel sånn rundt halv seks-seks tia, menmen ; )

Det tok ikke lang tid før jeg kjente hvor mye jeg faktisk har savna ho.

Første natta hadde vi en sånn flyvende langbein (den var diiiger) på rommet og vi hold på å klikke, så jeg gikk løs på den med sånn radarspraygreie. Andre natta hadde vi TO, jeg ligger på madrassen på gulvet, tror at Susanne har sovna og er på vei inn porten til drømmeland når Susanne snakker til meg. Da hadde ho hørt noe, ikke lenge etter på lander det noe stort oppå meg. Da hadde ho hørt det igjen rett ved hodet sitt, og bare bestem seg for å rulle ned og oppå meg. Jeg var sååå trøtt, å huff. Men da måtte jeg nesten finne ut hva det var da, og når jeg ikke fant det så fik ejg bare legge madrassen i gangen så fikk vi sove der. Når vi har fått lagt oss ned, og begynner å roe oss litt spretter Susanne opp og kaster av seg dyna. Det viste seg at den utrolig ekle digre langbeinflyvetingen hadde kommi under dyna hennes og krabba på beinet hennes. Den andre fant vi på rommet sittende fast i ene bamsen min. Den levde fortsatt, men hadde satt seg fast så bare vingene surra som faan. Så da drepte jeg den også : ) Har blitt litt av en morder ;P

Jeg kunne fortalt alt jeg og Susanne har gjort i helga, men det hadde blitt så mye at ingen hadde giddi og lese det :P Men en ting er sikkert, og det er at jeg har savna ho masse (med god grunn)!

Dagen i dag har gått med på å være frustrert og trist. Det gjorde utrolig vondt når Susanne dro i dag. Så har egentlig bare gått rundt og ikke helt eksistert i hele dag.


Jeg savner ho masse og elsker ho masse, bestevennen min<3

Onsdag

Dagen i dag har egentli bare vert rolig, jeg har sitti på verandaen i sola litt også vert på butikken og kjøpt cola så klart ;PJeg har også vert litt nærvøs for den dagen her. Hmm, men hva kan væreså spesielt med den dagen her, det er jo bare en helt vanlig onsdag? Ja, det er en helt vanlig onsdag, men det er også den dagen en viktig person i livet mitt får vite at jeg har flytta. Det er også første onsdagen av mange kommende onsdager. Onsdag har vert en veldig spesielldag for meg og Susanne i lang lang tid. Det er nemlig den dagen vi tosammen drar på Ungdomsbasen, hver onsdag i gudene veit hvor lenge.- Ungdomsbasen (også kjent som Basen) er et hengested for ungdom i Lillehammer, der har de et sted å være og bare henge også er det voksneder som er utdanna til å jobbe med ungdom, så man har også noen å snakke med hvis mamma og pappa ikke er bra nok. Til vanlig har det jobba tre personer der, to damer og en man. Men tidlig i vår, slutten av vinteren slutta mannen så nå er det bare to damer som jobber der. Jeg og Susanne har hatt veldig mye med dem og gjøre, og har fortsatt,til en viss grad for min del da så klart. Men poenget mitt er det at idag, onsdag 05.08.2009 er første dagen Basen har åpent etter sommerferien. Og jeg skulle vert der sammen med Susanne, sitti på trappa en time før og bare venta på at det skulle åpne. Nå er det jo såseint at nå er det jo stengt og det gjør litt vondt å vite at jeg ikke har vert der. Men jeg venner meg vel til det etter vert : /

Ellers så har jeg bare vert glad i sola og slappa av : )

Jeg savner deg så utrolig mye Susanne

Elsker deg<3

Ikke i humør i kveld

Er ikke i humør til å blogge i dag, alt for mange følelser som svirrer rundt inni meg og kan ikke si at de er så veldig happy. Nå vil jeg bare legge meg og sove og våkne til en ny dag i morgen. Problemet er at selv om det kommer en ny dag, så er fortsatt de gamle tankene og følelsene der. Noen ganger skulle jeg ønske jeg bare kunne legge dem fra meg og gå min vei. Men sånn er det altså ikke. Alle tankene og følelsene dine blir i deg uansett hva du gjør, tror egentli at man bare må lære seg og leve med det. Finne metoder som gjør det lettere å takle det. Nå har jo ikke jeg så veldig mange fornuftige metoder enda, så jeg får bruke den jeg har og overleve med det.

Mer utfyllende og spennende blogg i morgen (så spennende som den kan få blitt i hvert fall:P).

*Hvis det er noen der ute som leser bloggen min, kan noen av dere svare meg på det her ?

-Hvis man elsker noen så høyt at man kunne død for den, er det da riktig å dø for den eller er det bare egoistisk?

<3s.k<3

Slitsomme timer

Huff ,nå døør jeg snart! Er så trøtt at jeg stuper! Og det hjelper vel ikke så veldig mye når skrifta på det jeg holder på med er så liten at man må jo nesten ha briller for å lese det. Åååå... Jeg er så trøtt.

Susanne hjelper jo heller ikke så veldig mye på humøret for å være helt ærlig. Kan ikke forstå hvorfor ho alltid skal rote seg bort i alt mulig tull, når jeg ikke er der så jeg kan dra ho ut av det : / Bedre blir det jo ikke når ho ikke kan sende en mld og fortelle hva som skjer i det minste. Men, sånn her har skjedd før og jeg blir bare irritert fram til ho sender mld og forteller at alt er bra og later som om det ikke engang har skjedd :P Men denne ganger er det jo litt anderledes, men vi får nå se når ho sender mld, så får jeg høre hva som har skjedd.

Nå burde jeg vel komme meg tilbake til den jobben jeg skal gjøre sånn at jeg kan bli ferdig med det, lenge til klokka er fem og jeg kommer meg til hælvette bort herifra : /

Fram til neste gang jeg skal jobbe da så klart :P

So Long

Apekatt, jeg?

Neinei, jeg bare lexern i et tre jeg :P Når jeg og Ann-Mari gikk turen vår i dag, fant vi en kult klynge med trær, de sto sånn pent i en ring. Veldig spennende ;P

Turen i dag ble som turen i går, veldig veldig lang :P Menmen jeg har vel godt av det til syvende og sist ; )

Også har jeg vert i banken i dag. Fiksa så jeg har svensk bankkonto og bankkort. Han bankmannen var faktisk veldig ålreit, og ikke så lite fin heller, men litt for gammel for meg ;P Hihi. Se, men ikke røre :D

I hele dag har jeg følt meg helt ødelagt, både fysisk og psykisk. Helt fra jeg våkna har jeg kjent litt på den følelsen av "hvorfor stod jeg i det hele tatt opp i dag?" følelsen. Når alt virker helt jævli og ingenting fungerer som det skal. Litt deppa rett og slett : /

Oså kjenner jeg veldig på følelsen av å ikke dele livet mitt med Susanne lenger. Så klart får jo jeg vite hva ho driver med og ho får vite hva jeg driver med. Men nå lever liksom ho livet vårt og livet mitt, alene. Jeg kjenner det at det svir litt : / Men så klart vil jeg jo bare alt det beste for ho, jeg bare håper ho ikke glemmer meg oppi alt.

Nå er det jobbe dag i morgen igjen, så kanskje jeg burde komme i gang med litt soving :P Får se hvordan det går ; )

Nattinatt everyone ;D

Susanne

Jeg møtte Susanne for nesten tre år siden. Jeg husker fortsatt det første jeg sa til ho, og jeg kommer aldri til å angre på den dagen.Å ha èn bestevenn, en som kjenner deg ut og inn, en som du kan gå til uansett, en som betyr mer for deg enn deg selv. En virkelig bestevenn. Jeg trodde aldri jeg ville få noen slik, fram til jeg møtte Susanne.Første dagen vi sendte melding og avtalte å møtes var 06.09.2006. En dato jeg aldri kommer til å glemme, ikke bare fordi jeg har den på nakken, men på grunn av alt som har skjedd siden da. Susanne har fylt livet mitt med alt, glede og sorg, irritasjon og humor, spenning og utallige timer med kjedsomhet og kjærlighet, kjærlighet ovenfor et annet menneske, omsorg og en trang til å beskytte.

-Susanne er ei stort sett glad jente, men med mye smerte bak de havblå øynene. Ho er aldri, og kommer aldri til å bli, fornøyd med håret sitt, selv om det ser ganske bra ut hele tia. Susanne blir ikke fornøyd før ho er negerbrun, så 50% av pengene hennes går til å ta solarium. Susanne har også en sterk kjærlighet til STORE øreringer (helst gull), og fargene; brun og gull. Susanne har også den vanen av å ikke svare på meldinger og telefon, men hvis man kjenner ho så veit man at man får svar tilslutt, ho bare bruker litt tid. Susanne har en stor familie, som ikke alltid forstår ho. Ho har ikke veldig mange gode venner, bare noen få som er nære. Ho har masse å gi til de rundt seg, hvis de bare vil ta det i mot.

Susanne har en utrolig livsviten, og en utviddet forståelse ovenfor andre. Ho kan være veldig skoleflink hvis ho bare vil, og vil ho er ho utrolig flink og kreativ. Ho har en overtalelses evne verdt gull og en fantasi forbi alt. Å finne på sprøe, ville ting er hennes spesialitet og det å fullføre alt av de utrolige tingene viser en nyttig stahet.

Det beste jeg veit er å bare se på Susanne når ho ler med hele seg, da lyser det av hele ho.

Tatton, er det jeg som har på nakken, men det er Susanne som har tegna den. Ho tegna den som et symbol på vennskapet vårt og jeg fikk den i atten års gave av ho og en kompis av meg. Hvis det er en ting jeg aldri kommer til å angre på så er det det at jeg tok den tatton. Og generelt vennskapet med Susanne, så mye som ho har gitt meg er det ingen andre som hadde kunnet gjort.
Jeg savner ho så utrolig mye<3 Og jeg håper du aldri glemmer det<3<3

Skjekk ut www.susannekarlsen.blogspot.com hvis du vil vite mer om denne hærlige person <3

Ny seng eller bare et strøk med maling

Jess, da var jeg ferdig med det. I dag har jeg fått mala senga mi, svart så klart, siden rommet mitt skal være litt sånn black and white. Det var faktisk litt gøy også fikk jeg masse sol :D Hihi. Første dagen som har vert ordentlig varmt på en stund så det var godt å ha en grunn til å stå ute i sola. Er egetnlig ikke en sånn person som ligger og soler meg masse, har liksom ikke tålmodighet til det. Men nå fikk ejg litt sol i dag da, ikke det at det synes men:P

Jaja, litt deng har jeg fått i dag og, fortjente det sikkert. Denne ganger var det på trampolina, de er kanskje ikke så store og sterke, men når de jobber sammen er det faktisk ikke så lett å komme seg unna :P De jeg snakker om er jo så klart god guttan mine; Oliver og Alexander. De har funni ut at jeg trenger litt disiplin, så da denger de løs på meg ved å: få meg ned i bakken, sitte på meg, hoppe på meg, kaste seg oppå meg, holde meg fast på alle slags mulige måter og gjerne legge seg oppå ansikt og hode for å være helt sikker på at jeg forstår at her er det de som bestemmer:P Men når kvelden kommer er det jo godt å ha nya "storesyster" som kan børste tenner og lese natta fortellinger og ikke minst låne bort armen sin til å holde rundt: )

Nå sitter jeg bare og venter på at min bedre halvdel skal sende på melding så jeg skal ringe ho. Hvis det blir no av da, kan jo hende vi heller tar det i morra: ) Har sendt en del meldinger med ho i dag for å holde meg oppdatert med hvordan ho har det og hva ho gjør :P <3>

ByeBye