Jeg veit ikke hva som er værst; -ta det valget å flytte fra den beste personen i livet mitt
eller -fortelle det til den.
Hva gjør man når man får en kniv rett i hjertet og man ikke klarer å få den ut? Tror virkelig ikke at det noen gang har gjort så vondt å bare leve, puste, bevege seg, tenke..
Det blir jo lettere etter hvert, men på en måte skulle jeg ønske at det ikke gjør det. Jo vondere jeg har det, jo mer vet jeg at jeg elsker personen min.
For ja, ho er personen min. Den som kjenner meg best, den jeg har delt meg selv med i nå snart 3år, den jeg ville gitt alt i hele verden om jeg hadde kunnet. Susanne er personen min. Den jeg går til når alt er galt, den jeg løper til når noe spennende skjer og den jeg kan irritere meg grønn over uten at det gjør noe!
Det er vanskelig og det er enda mer vanskelig når det er så liten tid. Jeg har levd i nesten 3år med den jenta uten å få litt nok tid, også skal jeg nå si hadet på bare 3 dager. Det er urettferdig! Men jeg burde vel ha skjønt nå at livet er ikke rettferdig, men jeg kan ikke forstå hvorfor det måtte være oss..
Ting kunne virkelig vert lettere :'(
ååååhuff : (
SvarSlettDu trenger jo ikke flytte daaa! Blir teit å ikke se deg i byen på sykkelen din < 3
SvarSlettJeg kommer til å savne deg å :( <3
SvarSlett