De siste par dagene har jeg passe på å være mest mulig med Susanne. Selv om det gjør kjempe vondt å se ho er det alikevel så utrolig godt.
Natten til den "store" dagen sov jeg bare tre timer, ikke det beste med tanke på at jeg skulle kjøre 45mil, men klarte ikke sove. Før jeg begynte på den lange kjøreturen dro jeg innom Susanne, for å få noen siste minutter sammen med ho. Da hadde ho kjøpt saltepotetskruer, japp, tom&jerry kjeks, cola, firkanter, banansjokolade, og fox/nox/rox. Også fikk jeg noen kjempe fine bilder av ho og vi ga hverandre et lite brev. Det var så trist og vondt og ikke riktig! Etter en liten stund sa vi hadet og ga hverandre en klem (den beste klemmen jeg har fått i hele mitt liv tror jeg<3), også dro jeg.
Turen på vei til "mitt nye liv" var lang, smertefull, slitsom, utrolig utmattende og utfordrende.
Nå som jeg endelig har kommet fram og ordna litt er jeg utslitt, lei meg og har hodet full av tanker.
Håper dagen i morra blir litt enkelere, men har ingen store forhåpninger.
Må jo få med at jeg er utrolig glad i Susanne og kommer aldri til å glemme ho<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar