utrolig nok. Har merka at jeg har vert sliten i hele dag, men faktisk ikke hatt noe stort problem med å holde meg våken. Nå er jeg litt trøtt, men ikke trøtt nok til å legge meg enda.
Jeg ble ikke ferdig på jobben til Ann-Mari i dag, så jeg skal tilbake dit på tirsdag og prøve å bli ferdig. Da får jeg enda litt mer penger! Og det gjør jo ikke meg en dritt; ) Hihi: )
Jeg har også fått mitt første brev i dag. Det var mitt svenske person nr.
Det føles rart, jeg har mitt eget rom, svensk person nr, en halvveis jobb. Det føles ut som om det bare er en drøm, at alt blir borte om jeg bare åpner øynene mine. Jeg veit ikke engang om jeg vil åpne dem eller ikke. Jeg har masse mennesker rundt meg, som er glad i meg, alikevel føler jeg meg mer alene nå enn noen gang. Det har nok noe med at jeg har mista en del av meg, en stor del. Så klart er den ikke borte for alltid, og jeg har den - på èn måte, men så er den alikevel så utrolig langt unna.
Det har gått èn uke, i dag har det gått en uke siden jeg dro fra Lillehammer. Det er rart, det føles ut som så mye lenger. Ting begynner å ta litt plass og komme i ordning, alt utenom mitt hode og mine følelser, men det skjer vel snart det å. Jeg må prøve å tillate at det gjør vondt, også gi det tid på å gro. Alle sår gror til slutt, uansett hvor dype de er, det er arret som blir igjen som vil for alltid minne om det som var..
Vel nå skal jeg ikke prøve på å være no dyp her, da roter jeg meg alltid bort :P
So long
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar