Ja, da var jeg hjemme igjen. Så klart er det jo bare for et par dager, men uansett. Nå har det gått seks uker siden sist gang jeg så Lillehammer. Det er rart og jeg har mange blandede følelser. Men en følelse er jeg helt sikker på, og den er at det var utrolig ubeskrivelig hærlig å se Susanne igjen. Og det er jo så klart en grunn til at jeg er her; Jeg og Susanne feirer 3 år med vennskap den 06.09.. Noe som vil si nå, men vi tenke vi kunne sove litt først. Hvert sekund av vert minutt jeg er med Susanne så føles alt riktig og det er vanskelig å vite at det ikke blir så lenge.
På grunn av at det skjer veldig mye hjemme i sverige, så har onkel bedt meg komme tilbake tidligere. Det vil si allerede på mandag. Planen var jo at jeg skulle være her en uke, men på grunn av at Patricia (dattra til Ann-Mari) har gått helt av hengslene så får jeg dra tilbake og passe på så hennes galskap ikke går ut over lille Alexander.
Men nå begynner jeg faktisk og bli litt trøtt, også er det en liten pusekatt som så gjerne vil ligge på dyna mi, så da får jeg vel kanskje legge meg : )
Gleder meg mætt til i morra!:D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar