Nå har da fotballen begynt igjen etter sommerferie. Vi begynte den med treningsleir på svenskekysten. Jeg var en av de som dro tidlig så vi fikk en ekstra trening, før de andre kom på ettermiddagen. Det begynte allerede på første treninga. Stikksmerter hver gang jeg belasta venstre kneet. Men det var små smerter, ikke ordentlig vonde engang. Så jeg bare fortsatte. Kveldstreninga andre dagen begynte jeg å få utrolig vondt, det begynte å bli ett problem. Men jeg som er så sta og egen ville ikke si det til noen. Tredje/siste dagen hadde vi bare en trening. Jeg hadde kjent på kneet før treninga og det virka greit nok. Så begynte jeg å jogge litt før de andre i laget kom (bare sånn for å få litt ekstra trening), men jo mer jeg jogger, jo lenger jeg holder på så gjør det bare vondere og vondere. Og tilslutt etter 6 runder rundt bana klarte jeg ikke mere. Jeg hater det, jeg føler meg så råtten og svak når jeg lar en fysisk skade ta over. Anki surra fast kneet og jeg måtte sitte å se på resten av treninga. Tirsdag var det ny trening, jeg ble med og det gikk ganske bra, men var nødt til å gi meg litt ut i treninga. Torsdagstreninga gadd jeg ikke prøve engang. Jeg var der under hele treninga, jeg bare trente ikke :S Det er så kjett når sånne ting skjer.
Jeg har hatt problemer med knærne mine tidligere, men det har jo gått så bra fram til nå.. Prøver å ta ddet med ro, men det er ikke lett det altså.
Til uka er det fotballskole, det tror jeg kan bli veldig bra :D Gøy å trene sånne småbarn og vise dem litt hva det går ut på å spille fotball. Vi skal ha poster (på en måte) hvor de gjør forskjellige øvelser på hver stasjon. Jeg skal ha en stasjon hvor de kan prøve å være keeper og kanskje også finne ut at det er det de vil være seinere i livet ;D
Blir spennende..
Nå er jeg hjemme alene og vet ikke helt hva jeg skal gjøre :P
Noen som har noen tips??
